Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om store, sterke menn i dag. Vi får se om vi får tid og plass til å komme tilbake til dem, for i mellomtiden har jeg blitt hals over hode begeistret for en meget liten dame.

Mitt forhold til Tomasine hadde tidligere vært svært anstrengt. Hun fylte meg med en følelse av at hun var totalt uvitende. Hun hadde stadig mast om at jeg måtte ta en u-sving og kjøre tilbake så snart som mulig. Min tålmodighet overfor uvitenhet er temmelig begrenset, så derfor var jeg ganske kjølig mot henne.

Så skulle en kjenning og jeg en svært kjapp tur med en bobil fra Bergen til Werneck i Franken og tilbake igjen. Franken ligger i Bayern helt sør i Tyskland, så dette var ikke noen svipptur, men en nokså lang reise på 3500 kilometer. Vi reiste lørdag morgen og kom hjem neste fredag kveld. I mellomtiden hadde doningen vært to døgn på operasjonsbordet hos bobil-kirurgene i Werneck.

Turen sørover gikk over Voss-Geilo-Kongsberg-Drammen-Oslofjordtunnelen (før brannen) og sørover på Silkeveien som Jens Stoltenberg bruker når han skal til Hvaler på hyttetur. Vi hadde naturligvis en Harry-pause ved Svinesund (50 svenske kroner for et halvt kilo kokt tysk skinke av ypperlig kvalitet) og tok første overnatting på en campingplass litt sør for Uddevalla.

Dit nådde vi uten å bruke Tomasine, selv om vi burde ha gjort det, for jeg tullet litt for å komme på rett kurs i Drammen. Neste morgen bar det av gårde sørover mot Helsingborg. På forhånd var ingen av oss drevne GPS-brukere, men nå tenkte vi at hun skulle få prøve seg.

Utfordringene på svensk side var ikke så store, så det gikk utmerket. Jeg hadde liksom en følelse av at jeg kjente meg igjen og at det bare var et par år siden jeg passerte Göteborg på motorveien, mens det i virkeligheten var 20 år siden jeg kjørte bil der. Til og med veiarbeidene var på samme sted som sist.

Så vidt over i Skåne län kom hele turens hardeste motbakke. I Hallandsåsen sank farten til 74 km/t med bånn gass og godt tilløp (ifølge satellittene som fulgte Tomasine og oss). Ingen andre bakker tvang den tunge bilen under 80 km/t, mens skybrudd i Tyskland fikk farten ned mot 40 km/t på motorveien.

Nøyaktig: Det kan vel heller ikke kalles noen stor utfordring å finne fergekaien i Helsingborg, men Tomasine var nøyaktig ned til noen få meter. Her ble hun også bedt om å finne Rødbyhavn på Lolland. Før vi kom så langt, geleidet hun oss galant gjennom motorveikryssene på Sjælland.

Utfordringene kom i kveldingen. Vi hadde forlengst tatt fergen over til Puttgarden, og lå og vaket på motorveien sør for Lübeck. På en rasteplass la vi inn koordinatene for den campingplassen vi tenkte oss til, og Tomasine viste vei.

Hun kan ikke klandres for at vi valgte en annen campingplass, like ved min gamle favorittby Lauenburg. Helst ville jeg ha bodd på det skeive og skakke hotellet Zum Alten Schifferhaus inne i selve den trivelige byen. Huset ved Elbens bredd rammes av årlige flommer, og hotellets rom 1 var så nedseget på den ene siden at det var klosser på 5 cm under to av sengeføttene for å holde sengen sånn noenlunde i vater.

Neste morgen var vi i helt ukjent lende, men Tomasine tok kommandoen. Hun ledet oss bramfritt gjennom store skoger der det sto bobiler og containere i veikanten og reklamerte med Sexy Girls. Vi gjorde regning med at på denne tid av døgnet sov jentene de uskyldiges søvn. Hun fikk oss også gjennom flere større motorveikryss på den lange dagsetappen mot Franken.

Vel fremme i Werneck gjorde hun en liten bommert. Hun var ikke helt oppdatert, så hun ville ha oss inn på en enveiskjørt gate – imot kjøreretningen. Hun førte oss likevel til korrekt adresse. Nå var vel heller ikke dette noen heksekunst, siden Werneck ikke kan kalles noen metropol akkurat.

Hjem igjen gikk det også svært greit. Tomasine ville ha oss på feil vei mot en campingplass ved Hannover, men gammeldags veiskilting er heller ikke av veien. Vi dobbeltsjekket henne hele tiden, så dette løste seg bra. I Setesdalen neste natt ville hun ha meg til å kjøre utfor veien og til skogs (jeg var også trøtt, men ikke så trøtt).

For å summere kort og kjapt, så var Tomasine et forbausende godt hjelpemiddel, men før langturer bør man nok laste ned de siste oppdateringene. Blant annet er ikke tyskerne noen smågutter når de setter i gang veiarbeid. Det kan ofte være mye tid å vinne på å velge en veistrekning uten 15-20 kilometer med mange stopp eller svært redusert fart. Dorgefart på Autobahn er liksom ikke tingen.