Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (tirsdag 27. september 2011). Les mer om roperten…

Fårikål-sesongen er i full gang

Det skjedde hver høst. Når Irene og Ole hadde fått sauene ned fra fjellet og latt dem gå på høstbeite i lavlandet en tid, ble det kalt inn til nabo- og vennelag. Det fineste av de slakteferdige lammene skulle i en svær gryte og bli fårikål til festen.

Selv var jeg dessverre en generasjon for ung til å få innbydelse, men mine foreldre var der alltid. Det gikk gjetord om denne festen. Ole målte meg fra topp til tå noen ganger, men han ble visst aldri helt fornøyd med resultatet. I hvert fall kom det ingen invitasjon.

Mener å huske fra en av Henry Notakers bøker at fårikåls forgjenger var gås som var kokt sammen med kål. Denne retten finnes vel knapt lenger, for vi nordmenn spiser dessverre ikke gås i det hele tatt. Det burde vi ha gjort, for gås er svært velsmakende.

Med en dryppskål – i tilfelle du steiker gås på spidd i peisen – eller i langpanne, får du dessuten verdens beste steikefett etter å ha laget en gåsemiddag. Kok det opp og sil det, og det står seg i evigheter i kjøleskap. Du kan gjerne bruke steikefettet slik de gjør i Piemonte – godt med olje, for den har de rikeligst av, en klatt smør og til sist litt gåsefett.

Dette får bli med drømmen, for gås vil vi nordmenn altså ikke ha. Vi hadde en bra gåseflokk hjemme på Manger da jeg var guttunge, men ellers vet jeg ingen i hele kongeriket som har drevet med gåseavl. Mor skrøt blant annet veldig av kvaliteten på kaker og bakverk når hun brukte gåseegg i stedet for hønseegg.

I Budapest har de gåseleverfestival i Budaslottet en uke i slutten av mai hvert år. Ungarn står for 90 prosent av Europas gåseavl, og de hevder at de ikke tvangsforer fuglene med maiskorn for å feite opp leveren. Dette har gjort fransk gåseavl til et fy-ord for mange.

Vi får snart la gjæssene gå inn for landing og bevege oss tilbake til fårikålgrytene. Jeg vil bare legge til at min utgave (1921) av Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» ikke inneholder det minste kvekk om at gås kunne tilberedes sammen med kål.

Derimot inneholder boken to oppskrifter på fårikål, og ingen av dem er helt på linje med dagens vanligste oppskrifter. I begge hennes oppskrifter er kålen skåret opp, men den er forvellet før bruk.

I den ene oppskriften vil hun forkoke kjøttet i en halv time. Det er da skummingen skjer. Så smelter hun 50 gram smør som irøres like mye mel. Denne jevningen spes med silt kraft fra forkokingen.

Først nå legger hun kjøtt og kål lagvis i gryten sammen med hel pepper i en liten lerretspose, dekker alt med sausen og koker til det er mørt, «mindst i 3 timer».

Neste oppskrift er uten forvelling, men her vendes kjøttbitene i mel før de legges lagvis sammen med kålen. Hell over kokende vann til det står halvveis opp på kjøttet, og kok under lokk til det er mørt.

Døden nær: For nesten 20 år siden våknet jeg en natt av at jeg holdt på å dø. Smertene var uutholdelige. En egyptisk lege på legevakten spurte hva jeg hadde spist til middag, og jeg svarte fårikål.

«Og du er typen som gafler i deg store mengder hel pepper?»

Ja, det måtte jeg innrømme. Diagnosen var kolikk. Jeg trodde kolikk var noe som rammet hester og små barn, og skjønner godt at de skriker og jamrer seg. Legen fortalte at sterk krydring kan få systemet til å låse seg. Noen land er verre enn andre, og han advarte spesielt mot sitt hjemland Egypt, pluss India og Mexico.

«Der skal du ta det forsiktig med den sterke maten de første dagene,» sa han.

Senere har jeg besøkt både Egypt og Mexico, og det gikk problemfritt. Forrige fredag ettermiddag spiste jeg den sterkeste maten på svært lenge, noen kyllingvinger på JFK-flyplassen i New York, men også det gikk uten problemer.

Skal vi aldri komme tilbake til denne fårikålen? Jo, det skal vi. Vi er der nå.

Jeg lager fårikål med kraft, ikke vann. Du har vel ingen kraftkjele, du heller, så da må du bruke kjøttkraft på flaske eller i terninger. Jeg tror heller ikke på fårikål-puristene som skal ha salt og pepper, og dett var dett.

Også fårikål har godt av litt hjelp på veien. Først av alt er kokt kål veldig tungt fordøyelig. Du gjør livet litt mer behagelig for magen med å bruke en knivsodd karve, men ikke så mye at den setter smak. Dessuten bruker jeg laurbærblad for å få litt tyngde i smaken. Etter salt er timian verdens beste smaksforsterker til lam, så en kvist eller to med fersk timian er ypperlig.

Og så pepper. Rikelig, og jeg foretrekker at den skal flyte rundt i hele gryten og gi velsmak, ikke holdes i et fengsel av metall eller lerret. Husk at pepperen gir fra seg mye mer smak hvis du rister den på god varme i tørr stekepanne noen minutter.

Drikke til fårikål? Vin er vanskelig til en slik rett. Øl og dram eller bare øl er mye bedre. Sist mandag drakk jeg bare vann til fårikål. Det går aldeles utmerket.

Vist 314 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

Exclamation_desat_24

Takk for gode tips samt flott fortellerstil som virkelig fikk meg til å humre mens jeg leste slalåm mellom gjess og lam.

Exclamation_desat_24

Takk for utmerkede råd. Pepperet skal flyte rundt, ingen tvil om det, Ragnar! Selv drakk jeg også vann til forrige gang – men det skal ikke gjenta seg. Det er for øvrig en glede å lese deg, pangsjonist!

Exclamation_desat_24

Som vanlig, verdt å lese herr Kolstad. Men, hva er en kraftkjele? Jeg skjønner jo formålet, men klarer ikke se for meg en sånn…

Exclamation_desat_24

Hei Belinda. I 1980-81 var jeg stamgjest på restauranten Meson San Telmo (huset er revet, den fins ikke mer) i Las Palmas by. Svinesvor (gelatin) og alt avskjær av storfekjøtt og kraftbein, løk og andre grønnsaker) ble lagt i lerretsposer som ble hengt over kanten på en svær kjele som putret over gassblusset fra tidlig morgen til langt på natt. Fra denne kjelen øste de opp det de gjorde regning med å bruke i løpet av dagen. Kraften ble dampet inn (redusert) slik at smaken ble mer intens. Kraften var utgangspunkt for sauser og supper. Grønnsaker ble alltid trukket i saltet kraft, ikke bare saltet vann.

Exclamation_desat_24

Aha.. Oppklarende=) Takker for svar!

Annonse