”Thank you Sir, and many, many Christmas!” Toalettrenholderen – vi visste ikke hva vi skulle kalle ham, så vi sa bare domannen – på den italienske restauranten i Sharm el Sheikh var overstrømmende da jeg tipset ham.

Folk på hotell og restauranter i Egypts badebyer tjener nesten ingen ting. De står på natt og dag i seks uker i trekk, så får de en uke fri. En dollar, en vaklende euro eller noen egyptiske pund i tips er med på å gjøre en vanlig måned om til en god måned.

Det må bli litt om Egypt i dag også, selv om vi for lengst er hjemme igjen. Inntrykkene fra Sharm el Sheikh og hotellet får stå fra forrige uke, men hva er det egypterne driver på med? Hvilket land er de i ferd med å lage når de nå velger seg et parlament?

40 prosent av stemmene i parlamentsvalget i Kairo gikk til Det muslimske brorskapet. For meg er det ett fett hva egypterne stemmer på. Gud eller djevel – det er ikke jeg som skal leve under deres styre.

Til nå merker jeg ikke forandringer fra i fjor, da Hosni Mubarak var landets ubestridte og søkkrike hersker. Husker du ham? Jeg vet at jeg i forrige uke skrev om kamelene på promenaden, men det kan vel ikke akkurat kalles en stor og viktig politisk sak. I den målestokken ville det også ha vært en fordel om de lærte litt av Petra i Jordan og fjernet all kamelmøkk omtrent før den nådde bakken.

40 prosent av stemmene i den relativt liberale storbyen Kairo vil trolig bli til mye mer i småbyene og på landsbygden, for det er tradisjonelt mer konservativt der. Hva betyr det? Det muslimske brorskapet sier blant annet at de ikke skal innføre totalforbud mot alkohol, men det er ingen som tror dem. Det blir vel også noen kjempefestlige direktiver for hvordan badedrakten skal se ut – i hvert fall for damer. Afghanistan har sin bikini-burka…

Over 20 millioner egyptere – fire ganger Norges befolkning – er direkte eller indirekte avhengig av turisme. 70 prosent av statens inntekter kommer direkte eller indirekte fra turisme. Det neste trinn på inntektsstigen er avgiftene fra skipstrafikken gjennom Suezkanalen. Først på tredjeplass kommer naturgass.

Ingen tror at turismen forsvinner helt selv om Egypt forbyr alkohol. Egypt har attraksjoner som alltid vil tilhøre toppen av reisemål rundt Middelhavet. Vi snakker om reisemålenes elitedivisjon.

Pyramidene, Luxor og Nilen vil trekke folk i fremtiden, på linje med Alhambra og Generalife i Spania, de store italienske attraksjonene som Firenze, Pisa og Siena i Toscana, og Roma fra både førkristen og kristen tid, det klassiske Hellas – enten det ligger i selve Hellas eller i nåværende Tyrkia. Det er spekket med attraksjoner i Jordan, Libanon og Syria. Glem ikke Jerusalem – en utrolig sterk magnet for tilhengerne av tre store religioner.

De mauriske praktanleggene Alhambra og Generalife i Granada har måttet sette en grense på 8000 besøkende per dag, på grunn av slitasjen. Petra i Jordan vurderer det samme. 8000 høres kanskje mye ut, men det er småpoteter i forhold til antall besøkende i badebyene på Solkysten i Granadas nabofylke Málaga.

Flest på badeferie: Hvor mange ganger har du vært på badeferie og hvor mange ganger har du vært på kulturferie? Hvor mange ganger har du ligget på Middelhavets strender og hvor mange ganger har du gått rundt i Romas katakomber?

Det er sånne som oss, solhungrige nordboere i badebyene, som gir de store inntektene, og jeg tror ikke Det muslimske brorskapet skal regne med at vi blir like mange hvis de nekter oss en øl på bassengkanten og krever at damene skal gå i heldekkende badedrakt. Anklene får damene i hvert fall ikke vise frem. Det er i oss badeturister de store pengene ligger, og det er i tapet av oss at inntektstapet vil bli mest smertefullt.

På 1960- og 70-tallet var det en rekke alkohol- og skjenkedebatter rundt på Vestlandet. Norske lover var slik at høyfjellshotellene fikk sine skjenkebevillinger direkte fra staten – jeg tror det var via fylkesmannen. Så var det et fysisk skille, gjerne et idiotisk tau tvers over dansegulvet, mellom utenbygds folk – de som fikk både øl, vin og brennevin – og bygdens folk som ikke fikk noe.

En mengde hotellbedrifter ønsket at også bygdefolket skulle kunne få ta seg et glass, og noen dristige landhandlere ønsket å selge øl over disk. Tidligere hadde de måttet begrense ølsalget til hele kasser med øl som var forhåndsbestilt. Selv om dette var fullt lovlig, skjedde det liksom i skjul på bakrommet. Alle visste det, men ingen skulle se hva som foregikk.

Strutsepolitikk: For noen år siden leste jeg at Sveio var eneste kommune i Hordaland som fortsatt sverget til denne idiotiske politikken, men vet ikke hvordan det er nå. Veikrysset Førde i Sunnfjord – krysset har et så opphovnet selvbilde at det kaller seg by – har så feige politikere at de ikke har ølsalg, men ølmonopol. Hvordan er det på Notodden? Har deres politikere trukket hodet opp av sanden og fjernet ølmonopolet?

Fra en kommunestyredebatt om skjenkerett eller ølsalg, husker jeg en KrF-representant fra Vestlandet – de har noen raringer å stri med i det partiet også – som uttalte: ”Me må læra turistane å drikka mjølk!”

Våre stemmesedler: Egypterne må gjerne stemme for at islamistene skal få khomeinifisere landet deres, men vi utlendinger har også stemmerett i alle land med mye reiseliv. Utlendingenes stemmeseddel ligger i sedleboken.

Denne stemmeseddelen gir ingen representanter i parlamentet, men den teller – kanskje dobbelt – for også de som skal leve under religionens åk trenger mat.

Only one thousand cows: Min bror reiser årlig til en stor landbruksmesse i Tyskland. Mange besøkende kommer igjen år etter år, og blant gjengangerne er en egypter. Da han kom første gangen, presenterte han seg slik: ”I am from Cairo, I have only one thousand cows.”

Khomeinistene får nå bare forsøke seg, samme hvor mange tusen kyr de har, men jeg er ikke overbevist om at de får meg til å drikke så mye melk.

De andre jubler: Jeg vet også om en drøss med vakre steder rundt Middelhavet der jeg både får bedre mat og har det mer gøy enn i Egypt, selv om egypterne som folkeslag er veldig hyggelige.

Du kan være sikker på at de andre stedene jubler for at khomeinistene kommer til makten i Egypt, for da får de en konkurrent mindre. Så får vi nordfra heller reise litt lengre for å finne strender akkurat når vinteren er på sitt mørkeste og Middelhavet på sitt kaldeste.

Jeg trenger ikke Egypt, men ser ikke bort fra at både Egypt og mange av egypterne trenger meg. Khomeinistene vil nok være blant de siste til å innse det. Religiøse fundamentalister er ikke de som møter verden med åpent sinn akkurat.